Póvoa de Varzim - Ribeira de Pena - Bordeaux - Namur - Hirtshals 😁

Vi har blitt godt vant til å reise sakte gjennom Europa, og med bil går det atskillig raskere enn i seilbåt. 😊 Like fullt er drøyt 3 000 km langt i bil, og vi synes det er mye godt i dette å ta inn over oss at vi beveger oss over store avstander - og at det tar tid. ❤️

Og det er mye fint å se underveis. Landskapene som ruller forbi: Fjell og daler i Nord-Portugal, langstrakte slettelandskap i høylandet i Nord-Spania, flere fjell og daler ned mot kysten igjen, et glimt av Biscaya-bukta idet vi passerer San Sebastian, landsbyer og åkre, gråvær og plaskregn, snøslaps, storbyer med tusen glitrende lys i kveldsmørket og stjerneklar kveldshimmel i Danmark. 🤩

Noen planer går rett og slett i vasken. Vi kom oss ikke av gårde fra Póvoa tidlig søndag ettermiddag som vi hadde tenkt - blant annet fordi en av arbeidsoppgavene på båten tok mye lengre tid enn forutsett. Og den måtte ferdigstilles før vi kunne dra. 😅

Første etappe ble derfor ikke så lang: Vi kjørte til første hurtigladestasjon i Ribeira de Pena et stykke inn i fjellene i Portugal, og tok inn på det fine hotellet der for natta. 🥰 Neste dag bød på fint vær og mange flotte inntrykk på vei opp i fjellene og inn i Spania! 🤩

Styrkvinnen sørger for å holde hendene i arbeid under sine passasjeretapper, og kapteinen tar iblant fram pc-en og tar unna e-poster og diverse forefallende - når han ikke sitter bak rattet, vel å merke. 😅 I Spania fikk vi gjensyn med ladestoppene i Benavente (med en ‘ekte’ amerikansk diner) og Burgos (med det vakre hotellet i parken og det gamle tårnet fra 1300-tallet).

Her oppe i fjellene merker vi mer til høsten enn ved kysten i Póvoa. Trærne har så vidt begynt å få gule og oransje blader, og det er et kjøligere trekk i lufta. Utenfor hotellet tenner de bål i parken ved tårnet. Det lukter deilig, og vi kjenner at vi gleder oss til å tenne opp i peisen hjemme! ❤️

På vei ned til Biscayabukta er været fremdeles fint, og vi må erkjenne at det fins flotte fjell andre steder enn i Norge 🥰

Noen inntrykk fra mandagens kjøretur: Sletter, fjell, blå himmel - og trailere! 😅 Det er mye tungtrafikk på veiene. Vi ble fort vant til dem. 😊

Så ble det mørkt, og vi kjørte over grensa til Frankrike. Grensene markeres gjerne med en bomstasjon, har vi lært så langt! 😊 Vi tok inn på et hotell like nord for Bordeaux, hvor Tessie samtidig fikk påfyll.

Tirsdag bød på mye regn gjennom hele Frankrike. Ladepausene ble i hovedsak tilbrakt innendørs, ofte i bilen. Kapteinens raggsokker med garn fra All you knit is love i Barcelona ble ferdige under ladepausen i Artenay, hvor det bøtta ned utenfor vinduene! 🌧️ Akkurat her var det tak over Tessie, og inne hadde vi det tørt og godt. 😊

Den største utfordringa gjennom Frankrike var ikke regnet, men trafikken rundt Paris. Det er MYE trafikk rundt Paris: Flere kjørefelt smekkfulle av biler som kjører sikksakk mellom feltene som det faller seg inn, motorsykler som suser i full fart mellom bilene uavhengig av kjørefellt, av- og påkjøring med og uten fletting, motorstopp, utrykningskjøretøy med blålys - og kø😅 Styrkvinnen satt bak rattet og var nikonsentrert. Hun klarte seg riktig godt, om hun får si det sjøl… 🤭

Vi kom oss omsider forbi Paris, gjorde unna resten av Frankrike og fant lading med hotell i Namur i Belgia. Hotellet var blant de mer spennende vi har sett på turen, med stor konferanseavdeling og kunstutstilling i første etasje. Vi var trøtte da vi kom fram, så dette bildet fra resepsjonen er det eneste vi tok i Namur. 😅 Men sov godt, det gjorde vi!

Vi reiste fra Póvoa med 20 grader og sol på søndag. Gjennom fjellene i Spania sank temperaturen, og så steg den til om lag 15 grader i regnet i Sør-Frankrike. Da vi dro fra Namur var det 3 grader, og vi fikk vårt første møte med kong vinter ved Maastricht rett over grensa til Nederland. Tessie er heldigvis utstyrt med vinterdekk, og god å kjøre også i sludd og snøslaps! 😊

I Tyskland hadde vi oppholdsvær nesten fram til sola gikk ned. Ladestoppen i Moers ligger ved et fasjonabelt hotell, ferdig pynta til jul. 🎄 Vi drakk en kopp kaffe i lobbyen, og benytta av oss toalettfasilitetene - mer fancy (og lekkert!) enn dette blir det ikke. 😀

Regnet, og etter hvert snøen, meldte seg på igjen i Nord-Tyskland og fulgte oss et stykke inn i Danmark. Så ble det stjerneklart, kaldt og vakkert, og vi valgte å kjøre inn i natta for å rekke fram til Hirtshals og slippe mer kjøring i dag. 😊 Her ble vi møtt av snø på bakken, og en nysgjerrig rev i rundkjøringa like før hotellet. ❤️

Vi tok inn på hotell Montra Skaga litt etter midnatt, har sovet godt, spist fin frokost og hatt en rolig formiddag. Du vet du er Danmark når schnapsen står klar i frokostbuffeten! 😅

Den lange Europa-turen vår avsluttes i båt. Som seg hør og bør. 🚢

Vi måtte en liten tur ut på dekk for å ta farvel med det store utland. Vakkert vær over Danmark i dag, og rolige og fine forhold på Skagerrak. Neste gang vi setter føttene på land er vi i Norge. 🇳🇴 Enn det!

Vi har ennå mange inntrykk, observasjoner, tanker og inntrykk som skal fordøyes. Og som dere nok skal få del i, smått om senn. Inntil videre skal det bli godt å komme hjem til Norge - faktisk! 🥰

Póvoa de Varzim: Avreise 😢

Det nærmer seg avreise. De siste dagene her i Póvoa de Varzim har vært innholdsrike. Vi har for eksempel høstet vår første erfaring med Teslas kundeservice, som vi har hørt litt av hvert om! 😅 Vår erfaring så langt er utelukkende positiv: Vi har fått gode råd fra kunderådgiver på telefon i Norge både før vi kjøpte bil og underveis. Her i Portugal, da Tessie ga beskjed om at startbatteriet hadde for lav spenning og måtte byttes, bestilte vi service via appen (sånn er det nemlig med Tesla!) - og fikk time hos servicesenteret i Porto neste morgen. De rydda plass til oss i en ellers full dag, og vennligere behandling skal man lete lenge etter. Er du misfornøyd med ditt lokale servicesenter, så reis til Porto! 🤩

Kapteinen tilbrakte en dag sammen med portugisiske kolleger på Institute of Public Health, mens styrkvinnen gjorde noen siste innkjøp.

På restauranten Tapas 🎼 Melodia har de helt egen husvin, produsert på innehaverens vingård i Amarante. Og portugiserne er glad i sjømat - det passer oss godt!

Casinoet er et av ganske få i Portugal, ble bygget på 1930-tallet, står på lista over Portugals nasjonale monumenter - og ligger like ved båthavna 😀 Vi hadde tenkt å kle oss pent en kveld og gå innom, men sånn ble det ikke. Vi får ha det til gode til vi kommer tilbake! 😉

Og kommer tilbake, det gjør vi jo! 🥰 Nå som Tritonus ligger her, er Póvoa de Varzim vår ‘home away from home’. Denne sjarmerende vesle byen med de vennlige og hjertevarme menneskene kjennes litt som hjemme allerede… ❤️

I dag, søndag 17. november, er det 20 grader og strålende sol her. ☀️ Om vi har lyst til å dra? Egentlig ikke. Om det skal bli godt å komme hjem? Jo, det blir det helt sikkert. 😊 Om vi har gjort oss noen tanker og refleksjoner etter dette lange avbrekket fra hverdagen? Garantert! 😅 Og det skal vi fortelle litt om, etter hvert.

Men først skal vi kjøre nesten 4000 km. Ønsk oss lykke til!

Póvoa - Reims - Póvoa 😮

Reims, ja…. Men ligger ikke Reims i Frankrike, lurer du kanskje på? Jo visst, Reims ligger i Frankrike, midt inne i landet! Og dit kan man vel ikke seile...? Nei da, vi har så visst ikke seilt til Reims. 😅

Lang historie kort: Vi skal snart starte på reisen hjemover. Og etter å ha flytta inn i båten for en periode har vi temmelig mye her som vi ønsker å ha med hjem. Ikke minst verktøy! Visst kan man fly hjem med ekstra bagasje, men med en vinkelsliper, liksom? Vi lekte dermed tidlig med tanken på å kjøpe en bil her sør, og kjøre hjem gjennom Europa. Og tanken var god den, bare ikke så gjennomførbar: Mens folk og arbeidskraft kan migrere ganske sømløst innad i EU og Schengen-området, gjelder ikke det samme for biler. Det markedet er høyst regulert, byråkratisk og vanskelig å manøvrere. Så den tanken slo vi fra oss.

Men den ville likevel ikke slippe taket, denne tanken på å kjøre hjem, så vi begynte å se på noen andre alternativer. Og vipps, etter en telefonsamtale med vår gode venn og forlover Øystein, som er akkurat passe gal til å si ja til å kjøre sørover med bil til oss, ble beslutningen tatt: Vi kjøper bil i Norge! 😆

(Hvis du skulle lure på det, så skal vi ikke kjøre gjennom Europa i vår vesle Nissan Leaf... Den ble solgt i sommer da vi dro på tur.) 😅

Og da bar det ut på nye eventyr, ikke helt uten komplikasjoner denne gangen.

Øystein og Catherine skulle slippe å kjøre helt til Portugal, så vi avtalte å møte dem omtrent halvveis - i Paris. 😊 Vi kasta oss rundt, og kjøpte i full fart flybilletter til noe som på papiret så ut som Paris, men som ved nærmere ettersyn viste seg å være Vatry: Et øde sted midt ute på et jorde i Champagne-disktriktet. Derfor ble det Reims i stedet - og det var hell i uhell, siden vi seinere skulle finne ut at alle veier inn til sentrum av Paris var stengt. 😅

Paris, Vatry - flyplassen er liten. Veldig liten. Da Øystein og Catherine ble litt forsinka for å plukke oss opp, satt vi igjen som de eneste i ventehallen. Uten en eneste kafé eller kiosk: Hele flyplassen er bokstavelig talt en ventehall med to innsjekkingsskranker og et bagasjeutleveringsområde. 😅 Og da vi hadde venta ei lita stund, skulle alle de ansatte dra hjem. Vi ble dermed kasta ut av flyplassen (!) og måtte vente videre ute. For det går heller ingen buss, tog eller trikk fra denne flyplassen, og det fins ikke en eneste taxi! Bare et telefonnummer å ringe, og den hyggelige mannen kunne fortelle oss at det ville koste oss over 200 Euro med drosje til Reims, og vi måtte ha venta 20 minutter før han kunne være der. Så vi venta, vi, og gikk Øystein, Catherine og den nye bilen vår i møte. Det tok heldigvis ikke lang tid før de var der. 🥰

Det er ekstra stas at akkurat disse to, som var de siste vi møtte i Farsund før vi kasta loss og seila over Nordsjøen, også markerer starten på hjemreisen vår. Den første etappen ble ikke så lang: Vi kjørte til den vesle byen Chalons-en-Champagne for å spise et måltid sammen. ❤️ Det første bildet over er derfra - ellers var vi så opptatt med å bare være sammen at det ikke ble så mange bilder... Deretter kjørte vi til Reims og sjekka inn i AirBnB-leiligheten med den fineste utsikten over Place Royale. 🤩

When in Champagne, så åpner man selvsagt ei flaske champagne. 😊 Etter at rødvinen er drukket opp, vel å merke...

El-sparkesykler er et fenomen sørover i Europa også - sjøl om de har vært fraværende i mange av byene vi har besøkt. Her i Reims ser de malplassert ut mellom gamle bygninger som forteller historier om tider som for lengst ligger bak oss.

Reims er en vakker by, med en av Frankrikes største katedraler og gamle, velholdte bygninger. Her er det høst, på ordentlig! 😯 Grått og litt rått og ganske kaldt - vi har helt glemt hvordan det kjennes! Og er glade for at vi hadde med yttertøy. 😅

Mandag formiddag ble Øystein og Catherine igjen i leiligheten for å jobbe litt, mens kapteinen og jeg ble bedre kjent med vår nye doning Tessie. Vi måtte finne en ladestasjon før avreise, for ikke bare skal vi kjøre gjennom Europa for å komme oss hjem, vi skal lade oss gjennom Europa også. 😅 Etter mange år med elbil var det på tide med oppgradering, og vi har nå en Tesla av eldre årgang - med gratis hurtiglading ut bilens levetid. 😍

Alle eventyr tar slutt, og Øystein og Catherine skulle fly hjem samme ettermiddag. Vi kjørte dem til Charles de Gaulle (et MYE bedre valg av flyplass, spør du oss!) og sa takk for nå og au revoir. 🥰 Uten disse to herlige (og litt gærne) menneskene hadde hjemreisen vår blitt en helt annen. Og helt sikkert mye kjedeligere! 😅

Første ladestopp etter Charles de Gaulle var stengt for dagen. Den ligger ved et hotell, og vi ble møtt av militærpoliti med maskinpistoler som nekta oss adgang. Vi regner med at de hadde spesielt prominente gjester på hotellet akkurat denne dagen, og var glade for at hadde mer enn nok batteri til å fortsette til neste ladested!

Så var det vår tur til å kjøre - og lade. Så langt har vi funnet ut at det går helt fint, og pauser underveis må man uansett ha. 😊 De blir bare litt lengre, og pauseintervallene litt jevnere. De fleste superchargerne til Tesla ligger enten ved kjøpesentre eller hoteller, så det er stort sett noe å finne på også. Som å gå kveldstur ved dette hotellet i Spania, som kan skilte med en vakker park og et tårn angivelig fra 1300-tallet. Vi vurderte å ta inn der over natta, men med ganske stive hotellpriser ble det ikke sånn. 😅

I stedet fant vi oss et rom på et gjestgiveri like utenfor Burgos langs pilgrimsleden til Santiago de Compostela, i et vakkert gammelt hus med tykke murvegger og Spanias hyggeligste vert. Her sov vi godt! 🥰

Kapteinen har testa om Tessie egner seg som kontorsted, og har så langt funnet ut at kontorstolen holder riktig høy kvalitet mens nettforbindelsen kan være litt så som så... 😉 (Bildet er tatt under en ladepause, sånn for ordens skyld).

Nå har vi tilbakelagt over 1700 km og kommet trygt hjem til Póvoa de Varzim. Her skal vi pakke ut av Tritonus og inn i Tessie, og etter hvert starte på hjemreisen, sånn på alvor. Det både gleder og gruer vi oss til... 😲 Det kommer nok ei oppdatering til herfra før vi setter av gårde, og kanskje klarer vi å holde dere oppdatert underveis. I mellomtida ønsker vi god natt med et par vakre solnedgangsbilder fra landeveien. ❤️