Ribeira - Vigo ⛵️

Etter to netter i Ribeira tilsa værmeldinga at vi ville få god seilvind, og vi bestemte oss for å dra videre. Ingen av oss hadde lyst til å gå hele natta for motor en gang til! 😅 Vi var litt spente: Når en av lettmatrosene gjerne vil ha mye fart og litt spenning med store bølger, blir den andre lett sjøsyk og er ikke vant til mye bevegelse til sjøs... Og bølger visste vi at det kom til å bli.

Litt spenning ble det da vi skulle passere Illa da Ons, hvor sjøsprøytem sto oppetter klippeveggene - og vi skulle passere på innsiden av ei fyrlykt. Med god fart i båten, og med bølger mellom 3 og 4 meter inn fra sida. Kapteinen loste oss trygt gjennom, og det var et fascinerende skue! 😊

Med en gang vi kom på innsida av øya la bølgene seg, og vi fikk fredeligere forhold et stykke av veien videre. Det gikk bra med begge lettmatrosene, både hun som ønsker spenning og fart og hun som ikke er så sjøvant. 🥰

Denne dagen bød på variert og aktiv seiling: Først heiste vi storseilet, deretter spinnakeren. Ikke lenge etterpå måtte spinnakeren ned, og vi heiste stormfokka. Så var det på tide å få spinnakeren opp igjen, helt til vinden dreide for mye fra sida - og den måtte ned igjen. Da gikk det sakte ei stund, helt til vi hadde riktig vindretning og nok en gang kunne heise spinnakeren. 😅

Vi hadde alle slags forhold underveis: Spinnakerlegg på flatt vann med 11-12 knop i båten, hvite seil i bølger, med god fart i båten, spinnaker i bølger fordi Illa da Ons i 8-9 knop, stormfokk og storseil i rundt 3 knop... Regn, sol, lite vind, mye vind, ingen bølger og ganske mye bølger. Alt i løpet av 5-6 timer, fra Ribeira til Vigo. Inn Ria de Vigo brøt heldigvis sola gjennom, og byen skimrer hvit foran båten idet vi seiler inn. Den ene lettmatrosen synes det går litt for sakte, og har gått lei av seiling for dagen - mens den andre pleier et virus og litt uggen kropp etter bølgene og har gått og lagt seg. 😊 Kapteinen og jeg holder stand og kommer oss trygt i havn i ny by! 🥰

Vigo er den største byen i Galicia, med rundt 300 000 innbyggere. Den ligger vakkert plassert rundt (og på) bølgende grønne åser med fjell i bakgrunnen, ved elvemunningen Ria de Vigo. Den bærer preg av å være en havneby, og huser visstnok Europas største fiskeflåte. ⛴️

Her på Altanterhavskysten av Spania er det frodig og grønt. Somrene er milde, og det regner en del på vinterhalvåret. Vi har opplevd Vigo i sol, dis og regn - et par årstider, tror vi, på de dagene vi har vært her. 😊

Praza Porta do Sol ligger midt i bysentrum, med staselige bygninger og moderne skulpturkunst. Den er et naturlig møtested og utgangspunkt for å se resten av byen. Før vi kom så langt, hadde vi allerede gjort unna dagens aktivitetsmål, i følge styrkvinnens telefon. 😅 Havna vi bor i ligger 4 km unna sentrum, og har ingen busslinjer i umiddelbar nærhet. Vi traska dermed MANGE skritt disse to dagene! I motbakke, attpåtil. 😊 Og unnabakke, sånn unntaksvis. 😅

Kapteinen og Iris hadde en del jobb å gjøre, og tilbragte formiddagene på bibliotek i sentrum mens Lykke trossa virus og bekjempa feber og vandra gatelangs sammen med meg mens vi gjorde oss kjent med Vigo. Det er en spennende - ikke alltid vakker - by med avslappet atmosfære og likevel en underliggende puls av god og kreativ energi. Vi lot oss fascinere, litt gråvær og sporadisk regn til tross! 🥰

Bygger man en by på en åsside (eller flere), blir det nødvendigvis en bratt by. Her er smale og bratte gater, mange trapper - og et antall heiser, rulletrapper og rullebånd som gjør det enklere å komme seg rundt i bykjernen. Vi har lest at Vigo er kåret til den spanske byen som har høyest livskvalitet (!), og lurer på om slike praktiske tilpasninger til en vanskelig topografi kan ha noe med det å gjøre? Det skal være mulig for alle å bevege seg i sentrum, synes filosofien å være. ❤️ Pent og fargerikt har de også gjort det, ved å anlegge en grønn park under tak langs rullebåndet i en av hovedgatene.

Casco Vello (gamlebyen) ligger nær den gamle havna, og har små, smale gater med små, sjarmerende hus. Noen av dem er velholdte, mens andre er heller falleferdige. Gatene har navn etter de yrkesgruppene som pleide å holde til her før i tida: Det er ei østersgate og ei kurvflettergate, blant annet. 😊

...og her er gatekunst! Nærmest på hvert hjørne. 🤩 Lykke brukte blikket og kameraet flittig og fotograferte skulpturer og veggkunst underveis - her representert ved et lite utvalg.

Siste kveld i båten før vi la ut på nye eventyr kom kortstokken fram. Kapteinen hadde vinnerlykke, mens styrkvinnen må klare seg med å ha hell i kjærlighet. ❤️ En trivelig kveld ble det uansett 😊

Hva de nye eventyrene innebærer får dere vite mer om snart. I mellomtiden ønsker vi god natt, verden! 🥰