Utflukt(er): Porto ❤️

I skrivende stund er kapteinen og jeg verken i Póvoa eller i Porto - hvor vi har forvilla oss hen skal nok vi komme tilbake til i neste reiselogg 😊 Den siste uka har vært innholdsrik og litt travel, så vi er ikke helt a jour med reiseberetningene! 😮 Vi jobber med saken, og da må vi først tilbake til slutten av forrige uke og Porto ❤️

Styrkvinnen hadde desperat behov for en hårklipp, og valgte å kombinere det med noen andre små ærender i Porto. For å komme dit tar vi metroen (som nesten bare beveger seg over bakken) i om lag 45 minutter for den nette sum av 3,5 Euro hver vei. 😅

Denne dagen reiste jeg alene, og bildene sier det meste om hvor deilig det er å bli kvitt noen centimeter hår! 🤩

Tro det eller ei: De produserer ullgarn også i Portugal, sjøl om vi har sommer i november. Og de har garnbutikker 🥰 Ovelha Negra (Det Sorte Får) har et rikt utvalg av garn i de mest innbydende farger! På alene-turen nøyde jeg meg med å gå rundt og se og tenke litt, siden jeg visste at jeg skulle tilbake til Porto dagen etterpå - og da ble noen nøster portugisisk garn med tilbake, og skal bli fine plagg etter hvert 😊

Dette staselige huset tar seg pent ut både i dagslys og om kvelden. Her ligger Selina Navis Coworking/kontorfellesskap, og om kvelden er det bar. 🍸

Jeg la også turen innom Mercado de Bolhão, et tradisjonsrikt marked med utallige frukt- og grønnsaksboder. Det er ingen sak å få i seg sju om dagen i dette landet! 😀

Dagen etterpå bytta kapteinen ut seilerklærne med skjorte og dress for å delta på et seminar på Institute of Public Health ved universitetet i Porto. Styrkvinnen hadde ikke noe imot en dag til i den vakre byen, så vi reiste inn sammen. 🥰

Shoppinga mi og seminaret til kapteinen er ikke dokumentert, så dere må bare ta våre ord for at det var slik vi bedrev tida 😅

Kvelden, derimot, er behørig dokumentert. Kapteinen gikk forbi en fadorestaurant like ved instituttet for Public Health, stakk innom og spurte om de hadde et ledig bord. Kelneren måtte telle over to ganger - og jo da, de hadde akkurat er ledig bord til oss! 😀

Fadoen oppsto i Lisboa på begynnelsen av 1800-tallet, og nå er det denne musikken vi forbinder med Portugal. Sang, ofte med melankolsk undertone, akkompagnert av gitar - gjerne den portugisiske gitaren som ligner mer på en lutt. Denne kvelden hadde sangerne tonefølge av både klassisk gitar og portugisisk gitar, og de spilte riktig godt! 🥰

Før forretten dukket en av de to sangerne opp, og det var ingen ringere enn kelneren som hadde telt opp bordene! 🤩 Paulo Calhamhas heter han, og han synger jammen også riktig godt 😊

Kveldens andre sanger, Andreia Ribeiro, inviterte gjerne publikum med på noen av de mer kjente sangene. God stemning rundt bordene! 🥰 Fado er ikke alltid melankolsk, som dere hører her. (Sjøl om flertallet av sangene definitivt har et snev av lengsel, sorg og akk og ve over livets harde realiteter - og røre ved hjertestrengene til styrkvinnen som er født i moll. 😅)

Det ble seint før vi var hjemme i Tritonus i Póvoa de Varzim, etter en herlig dag hver for oss og ikke minst sammen. Snart gjorde vi oss klare for nye eventyr - fortsettelse følger…